Blogginnlegg 3

Nå har jeg lest de første tretti sidene av boka «Fugletribunalet» av Agnes Ravatn. Denne teksten her skal handle om jeg-personen, tidsrekkefølgen og de andre personene i boka.

Allis er hovedpersonen og førstepersonsfortelleren i boka. Personlig så liker jeg at vi får høre historien fra Allis sitt perspektiv fordi vi får vite hennes tanker og være med i hodet hennes.  Senningen og mysteriet rundt Sigurd hadde ikke vært der om ikke Allis hadde vært førstepersonen. Men samtidig mener jeg også at om vi hadde fått et innblikk av hva Sigurd tenkte også så hadde man forstått mer hvorfor han gjorde som han gjorde, men alt i alt så er jeg glad for at vi fikk høre fortellingen fra Allis sin side. Boka har også mange dialoger som kan være med på å skape spenning i boka og får leseren til å tenke over hvorfor de sier det de sier, som for eksempel:

«Eg sa ingenting.

Trivest du? Han såg opp.

Ja.

Kunne du tenke deg å bli en stund til?

Ja, absolutt. Takk.

Du får første utbetaling når det er gått ein månad. Er det i orden?

Eg nikka.»

Jeg mener at miljøet er med på å skape en stemning av frykt. Det er brukt mange miljøskildringer som for eksempel på starten av boka regna det fordi hun var redd, men etter hvert ble det mer sol og hun begynte å ikke bli så redd lenger.

Boka foregår i kronologisk tidsrekkefølge, men noen ganger bryter den kronologien som fer eksempel underveis i boka sier jeg-personen hvor mange dager hun har vært der, og på side 36 i boka står det «Ho måtte la meg få vite at ho visste kven eg var, var så stolt, hadde sett bilete av meg i dei skranglete bladstativa sine lenge før og endeleg kopla meg. Tenk at hile landets rikskringkastinghore hadde begynt å handle i nettopp hennar butikk, sjølvaste Allis Hagtorn, ho som låg seg til tv-jobb». Dette gjør at leseren forstår mye mer hva som har skjedd og hvorfor ting er som de er.

To andre personer i boka er han som bor i huset, Sigurd Bagge, og butikkdama. Sigurd Bagge er en mystisk mann. Han kler seg i skjorter og fine bukser, han er høy og har mørkt hår. I boka ble han beskrevet som «grovbygd og mørk». I de første kapitlene av boka får man ikke vite så mye om butikkdama, men jeg tror hun kommer til å bli beskrevet mer utover i boka. Noe av det de sier om henne i boka er for eksempel «Butikkdama følgde meg med stikkande ørneaugo der eg vandra langs dei halvtomme hylleradene hennar. Det kritiske blikket kunne ikkje misforståast. Ho kjende meg att». Det er mye spenning og mysterier med hovedpersonene som gjør at man blir veldig nysgjerrig på hva som kommer til å skje videre i boka og får lyst til å lese videre.